Vi er inne i siste uka her i Laos. Vi forlater landet og setter kursen for Thailand nå kommende Tirsdag. Der har vi noen dager evaluation, før vi setter kursen mot fedrelandet lørdag formiddag. Altså en uke og en dag til vi er hjemme...
Tiden har gått veldig fort, og vi føler ikke vi har vært her lenge, men om vi tenker tilbake på ting som har skjedd her, virker ting en evighet siden. Men lider ingen nød, mye spennende som skjer, så har stort sett ikke lengta overveldende mye hjem. Selv om neon av oss i perioder har kjent det... Men blir nok uansett deilig å komme hjem.
De siste ukene har vært rimelig fulle av program, ettersom bekjentskapene har voskt og vi har blitt engasjert i flere og flere leirer. Stikkord er engelskkurs, gatebarn, dramaundervisning, ungdomsgruppe, fotballag ++
Som sagt forrige gang har vi enda en gang delt teamet opp, skilt kilten fra hveten, og deltakerne og lederne har hatt en kort uke hver til sitt. Denne gangen var det lederparet som var ute og reiste. De drog med noen kontakter nord til Laos, til "Noe av det fattigste jeg noen gang har sett", fjell og daler og et folk kalt "Akka", som lever under særdeles dårlige kår. De var med og observerte oppstart av et skoleprosjekt der, og fikk møte alt fra styrtrike guvernører til de fattigste fjellfolkene du kan tenke deg. En veldig spesiell opplevelse.
Deltakerne ble igjen i vårt kjære hjem her i hovedstaden, men fikk utfordringen å bo noen dager hos innfødte vi har blitt kjent med. Det var en litt annerledes opplevelse enn den heller behagelige boligen vi ellers har benyttet oss av. Men det var veldig gøy å bruke litt mer av hverdagen sammen med folk og lære de å kjenne på en litt annen måte enn bare å møtes et par timer noen dager i uka. Så det var en suksess, og noe vi fant ut etterpå at vi gjerne skulle gjort før...
Ellers er det som sagt kun noen få dager igjen. De siste dagene er rimelig fulle av program, så er litt å gjøre før vi tar kvelden, og blir i tillegg avskjedsfest og mye gøy. Får håpe vi kan gi noen siste inntrykk og folk virkelig kan få noe ut av alt som har skjedd her nede. Dere får bare "håpe" med oss! :)
Det var det og sees nok snart!
- Eirik, Karstein, Helina, Thomas & Beate
Hus langs elvene i Nord-Laos. Kun jordbunn, så det er et mirakel at de står gjennom regntiden.
Thomas og Beate på nye eventyr. En opplevelse som kommer til å huskes.
Fjell, daler, marker og Akkafolk preger landet - noe helt annet en hverdagen i hovedstaden.
Mens gutta tar seg til rette under mygnnettingen sammen med folket i "Halfway-house". Det likte vi.
Noe vi ikke likte fullt så godt var "delikatessene" som ble fanget en regnfull kveld og stod på menyen neste morgenen.
Den morgenen sørget vi for å starte vår "arbeid" tidlig om morgenen, og var reist vår kos en god time før frokosten i det hele tatt hadde begynt.
Her holder vi en av fire engelsk-kurs vi har sammen med arbeiderne på en heller vestlig restaurant vi har vært mye på her i byen. Det er innfødte som jobber der, så vi tenkte vi skulle hjelpe de med litt enkel engelskopplæring.
Og maten vi serverte stod restauranten for, så har var det ingen sure miner. Gikk i diverse Pizzaer, Quiche'r, oatmeal cookies, banana loaves og brownies. Snakcs.
En god venn av oss hadde bursdag. Det var også gjort innkjøp av en heftig og intenst farkesprakende kake, hvor antakelig kun melet ville vært en lovlig ingrediens i Norge. Men en interessant smak var det hvertfall.
Det var siste dagen på "Hope House" i dag hvor vi har vært med "gatebarn" hver uke vi har vært her. Satt opp et show med de i dag, hvor vi fikk de til å gjennomføre tre drama, mens vi prata litt inni mellom. Var gøy.
Koser oss litt de siste dagene mens vi har muligheten. Ble 15 minutter Go-kart hvorav alle var med. Hadde det veldig gøy og alle koste seg.
Karstein og Thomas var regjerende hele kvarteret vi kjørte, så her avgjøres det med en kjappe tre runder til slutt. Karstein var hardest på gassen og vant denne litt tvilsomme konkurransen.
Etter å ha vært et par ganger og slått litt golf på et treningssenter i nærheten ble Eirik og Thomas innvitert med til en 9-hulls bane av noen venner. Her møtte vi opp kl. 06:00 i dag tidlig og kjørte gjennom. Det var en opplevelse og veldig gøy, selv om antall slag stort sett lå rett under ti-tallet gjennom hele bana. Artig!
Et par av teammedlemmene her nede begynner å bli lettere stressa når det gjelder mørkhetsgraden i sin egen hudfarge, så vi valgte å ta ettermiddagen ved badebassenget i dag.