Hei igjen godtfolk! Her har vi gode dager og en litt annerledes siste uke. Den begynte forrige helg med hotellweekend i Thailand. Da var det god mat, godt svømmebasseng og mye shopping, pent forsvart og unnskyldt av grunnlaget visa-fornyelse. En bra weekend med våre kontakter her nede.
Ellers har vi splittet ledere og deltakere denne uka. Lederne har blitt igjen her i byen og gjort mye av det vi pleier å gjøre, mens deltakerne har vært med et skoleprosjekt øst i Laos, like ved grensen til Vietnam. Det har vært en lærerik og flott uke, og vi har fått sett litt andre sider av Laos en bare den hakket mer urbaniserte (men fortsatt litt å gå på...) hovedstaden Vientiane.
Vi drog ut tirsdag morgen og kjørte i en fem-seks timer gjennom Laos flotte natur. Vi fikk sett våre første fjell og masse av den helt spesielle naturen her. Destinasjonen vår lå på en 1000 meters høyde med fjell på alle kanter, så været var hakket mildere en vi er vant til, og en kunne se mange likheter med Norges vestland. (noe undertegnede for første gang har oppdaget at det var mulig å savne...)
Her gikk dagene i reising til mindre "willages" omkring, hvor vi fulgte opp skole og utviklingsprosjekter som var blitt startet opp rundt omkring. Her var skoler bygget i fattige landsbyer som aldri kunne hatt muligheter for skolegang ellers, og nærmere 100% av barna fra 3 år og oppover hadde begynt å ta dette i bruk. Det var veldig spesielt og oppmuntrende for oss og se, og veldig mye hadde skjedd i disse landsbyene det siste året.
Hovedoppgaven for prosjektet er å få organisert komitéer og utviklingsgrupper i landsbyene som virkelig kan drømme og tenke revolusjonerende i de rimelig gammeldagse bygdene. Dette fungerte forskjellig overalt, men det var veldig spennende å se de eksemplene det fungerte veldig bra i. Folk tenkte stort og tenkte selv, og det er noe av det viktigste som kan skapes i omstendigheter som dette. Kjempespennende og imponerende arbeid, og noe det også kommer evige (!) goder av. Det er beundringsverdig.
Her var vi til lørdag morgen, og i løpet av uka greide vi også å skaffe oss litt venner i byen. Begynte med fotball og utviklet seg til at vi fikk være med på nattklubb og bryllup (!) og det som var. Det var ikke galt. Og en opplevelse å se hvordan det funker i en kultur som denne.
Ellers har Thomas og Beate vært har hjemme. De har gjort mye av det vi pleier å gjøre i løpet av ukene, og også fått flere nye venner. Det er virkelig spennende og noe av det vi virkelig fokuserer på her nede. Gøy at det bærer frukt, og håper veldig på at mange av de vi møter her skal være folk vi får sett igjen en veldig vakker dag i fremtiden! Og muligheter for dette blir det bare flere og flere av, så det er bare å tenke på oss og våre nye venner. Har spennende planer for de siste ukene vi skal være her.
Vi har funnet ut at vi faktisk er godt over halves på denne turen og det faktisk kun er rundt to og en halv uke igjen her i Laos. Det har gått veldig fort, men vi håper ting bare blir bedre og bedre. Håper at vi skal få oppleve masse de siste ukene vi er her. Dere får "håpe" sammen med oss! =)
Hilsen fra
Eirik, Helina, Karstein, Thomas & Beate!
Visa-weekend i Thailand. Thomas jobber hardt med å sjekke badetemperaturen.
Og vi har sjekket lufttemperaturen i skyggen. Blir av og til i det heiteste laget, selv for trauste nordmenn...
Byen vest i Laos hvor vi var denne uka. Bygda var ikke veldig stor, men naturen var storslagen.
Vi møtte hauger av barn rundt om på skolene vi besøkte. Ta bilder for så å vise barna var vedig populært.
Posering fra ung alder. Hva har han rundt halsen?
Masse sjamerende unger. Var stas og brukte mye tid med dem.
Tradisjonelt laotisk bryllup med den tradisjonelle brudekjolen og den tradisjonelle whiskey flaska. Ikke helt den optimale tilstanden noen timer før bryllupsnatta...
Bryllupsfesten bestod i stor del av den berønte Beerlao, høy musikk og discodansing. Her prøver Karstein seg på linedancing. En hvit kropp som var hodet høyere en samtlige andre dansere og som samtidig stort sett roterte motsatt vei av de perfekt synkroniserte laotiske danseløvene var en opplevelse en sent glemmer.
Representant av laotisk stram bygdeungdom.
Ei jente som ikke kunne være mer en seks-sju år, bærende rundt med lillebror rundt skuldrene.
Her bygges barneskole i en av landsbyene. Prosjektet sponser, men det er landsbyen som bygger og gjør arbeidet. Hele landsbyen blir noen ganger engasjert, noe som skaper masse i seg selv.
En av mange landsbyer mellom fjellene i området. Husene er av den mer primitive standen.
I en av landsbyen traff vi midt inn i en slags innvielses fest eller noe. Vet ikke helt av hva eller hvem. Men da var det hånd-dansing med eldre kvinner, øresprengende disko musikk med maks ekko, den alltid tilstedeværende Beerlao og mat på hedersplass i Willage-lederens hus. Her suges det ren ris-sprit rett fra krukka. Så det var liv og stemning.
Solnedgangen var også et syn av de sjeldne.
I mellomtiden koste Thomas og Beate seg hjemme. Her lages det boller til en guppe som møttes torsdag kveld.
Til stor stas og glede for gjestene...Neste uke blir det deltakerne som blir hjemme, mens lederne skal ut i landet på tokt. Så følg med!
